Fra leketøy av tre til katamaran
[Tekst og bilder av: Oliver Schlicht]
Det er en lang vei fra en treleke til en katamaran. I Havelberg tok det rundt tolv år. Ekteparet Lewerken har ikke bare bygget opp et mellomstort bedriftsimperium der, de har også reddet Havelbergs 300 år lange tradisjon som skipsbyggerby. Det første skipet ble sjøsatt i april.
Havelberg. Den er 15 meter lang, har plass til opptil 20 personer og drives av en 40 hk motor. „Antonia“, en katamaran for vannutflukter i Brandenburg, er oppkalt etter den fire år gamle datteren til skipsreder Peter Twelkmeyer. Katamaranen for Marina Lanke-verftet i Berlin-Spandau gjorde sin jomfrutur i Berlin for noen dager siden. Skipet leies ut. „Vi er veldig fornøyde. „Antonia“ er nesten fullbooket frem til slutten av oktober“, sier en fornøyd Hannelore Funke-Neumann, charteransvarlig ved verftet i Berlin. Katamaranen er det første flytende avkommet til et Havelberg-par som ikke hadde noe med skipsbygging å gjøre i utgangspunktet. Andreas og Renate Lewerken, snekkeren fra Thüringen og pastordatteren fra Havelberg, møttes og forelsket seg på en kirkefest på 1980-tallet. „Vi lette etter en gård hvor jeg ville åpne et snekkeri for produksjon av terapeutisk-didaktiske leker og smykker i tre. Galleriene i DDR var veldig begeistret for dette på den tiden“, minnes Andreas Lewerken. Allerede som barn laget thüringeren tresmykker til moren sin. Det unge paret fant det de lette etter i Kuhlhausen, en landsby ti kilometer fra Havelberg. De kjøpte en gård på en tomt med det vakre navnet Kiebitzberg
„Kiebitzberg“ - tre selskaper, ett navn
Navnet skulle bli programmet. I dag er „Kiebitzberg“ navnet på en gruppe bestående av tre selskaper - et møbelverksted, en produksjonslinje for faste overflater og skipsverftet, det yngste medlemmet. Etter kommunismens fall var det like usannsynlig at treleker skulle vinne en blomsterpotte som maskinene som ble kjøpt inn til det nye snekkeriet i Kuhlhausen mellom 1985 og kommunismens fall. Lewerken, som i mellomtiden hadde fullført en mesterutdanning: „De siste maskinene kom i 1989, og så var alt over. Det var virkelig ille. Noen av maskinene var spesiallaget i Thüringen etter mine planer. Vi kunne bare gi bort mange ting.“
Familien Lewerken forlot de gamle planene. Lekesnekkeriet ble til et møbelverksted. I 1995 tok ekteparet et stort skritt og investerte i en liten møbelfabrikk som var nybygd i Havelbergs nordlige industriområde. Spesialiteten var og er fortsatt å innrede finansinstitusjoner og legekontorer. Denne møbelproduksjonen ble så utvidet med en produksjonslinje for massive overflater. „Her produserer vi benkeplater, dusjkar og badekar, samt alle slags spesialformer i ulike plastmaterialer“, sier bedriftslederen.
Man skulle tro at disse to bærebjelkene i en økonomisk underutviklet region som Altmark ville være oppgave nok for et ektepar, men den virkelige utfordringen kom til familien Lewerken i 1998 - kjøpet av Havelberg skipsverft. „Privatiseringen av dette verftet gikk ikke så bra etter gjenforeningen. En nederlender og deretter en Hamburg-basert eier gikk konkurs,“ sier Andreas Lewerken.
Og da Havelbergs ordfører Bern Poloski i 1998 kom i snakk med møbelgründeren om den idylliske verftstomten ved foten av Havelberg domkirke, kunne han ikke motstå lenge: Familien Lewerken ble også eiere av verftet. „I utgangspunktet hadde vi tenkt å fokusere utelukkende på innvendig bygging av innlandsfartøyer. Men så ble det raskt til noe mer“, sier Lewerken. Til å begynne med ble de gamle skipsbyggerne hentet tilbake fordi det også ble etterspurt reparasjons- og reparasjonsarbeid. Lewerken: „Og så dukket spørsmålet opp om hvorfor vi ikke også skulle satse på nybygg.
„Antonia“ - en spesiell båt
I dette perspektivet er byggingen av „Antonia“ ikke bare en enestående begivenhet for Berlin-rederiet. Det er også en spesiell båt for Havelbergs skipsbyggingstradisjon, ettersom den bærer konstruksjonsnummer 1 fra Havelberg-verftet, som nå også bærer navnet „Kiebitzberg“. Havelberg verftsområde ser dermed ut til å være noe sikrere igjen. Havelbyen kan tross alt se tilbake på 300 år med skipsbyggingstradisjoner. Selv den russiske tsar Peter I skal ha svingt øksen som skipsbygger i Havelberg.
I dette perspektivet er byggingen av „Antonia“ ikke bare en enestående begivenhet for Berlin-rederiet. Det er også en spesiell båt for Havelbergs skipsbyggingstradisjon, ettersom den bærer konstruksjonsnummer 1 fra Havelberg-verftet, som nå også bærer navnet „Kiebitzberg“. Havelberg verftsområde ser dermed ut til å være noe sikrere igjen. Havelbyen kan tross alt se tilbake på 300 år med skipsbyggingstradisjoner. Selv den russiske tsar Peter I skal ha svingt øksen som skipsbygger i Havelberg.